Nyhets sak om Muslimske skoler.

- Kjennings lyd
- HEF krittiserer fremskritspartiet for å være for private skoler men imot muslimske skoler. Forbundet mener at når kristene skal ha egene skoler i norge sp må muslimene også kunne få den muligheten.
- inntervju innlegg - Så lenge Norge har kristne privatskoler, må også andre religiøse grupper, inkludert muslimene, få drive privatskoler,
reporter - sier mener generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund
- Det ligger føringer om dette i menneskerettighetene som Norge ikke kan ignorere. Menneskerettighetene sier at foreldrene skal bestemme hva slags undervisning barnet skal få. Når vi har frikirkeskoler, katolske skoler og Steinerskoler, så blir det helt galt å ikke tillate muslimene å ha sine skoler. Det er usedvanlig prinsippløst av Frp at de er for privatskoler, men mot muslimske skoler
Reporter - Hun mener det ikke er mulig å være for religionsfrihet hvis man er imot islam. De i HEF synes imidlertid at det er viktig at staten er livssynsnøytral. Slik er det ikke nå. Norge er en stat med et eget trossamfunn. En livssynsnøytral stat hadde vært en bedre stat for alle sine borgere forteller hun
Hun sier samtidig at Frps påstander om at Norge snikislamiseres, ikke henger på greip og forteller også at hun er for Hidjab politiet. Hun mener at hidjab burde være valgfritt for den som vil gå med det.
inntervju klipp- Jeg er opptatt av integrering. Da gjelder det å trekke minoritetene inn i samfunnet, ikke å skille dem ut.
Reporter - Dette forteller Mile i humanetisk forbund.

Artikkel oppbygning

Av: Charlotte Louise Carlsson og Sissel Pettersen

Hva vi må tenke på før vi skriver en artikkel:
- vi må tenke på kilde valg
- hensyn til familien til eventuelle avdøde-/skadde personer
- vær-varsom plakaten
o 3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.
o 3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
o 4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
o 4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.
o 4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.
o 4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.
- bilde valg
- overskrifts valg – dramatisk, innformativt, nyhetsvinkling og kriterier. Skadene nabobygninger.
- vitner
- påtent ikke påtenkt (årsak)
- politiet / brannvesen
- historisk forhold
- har med deg riktig utstyr
- sykehuset (skade omfanget)
- personifisering
- huske å skrive det mest interessante
Vi ville bygd opp artikkelen med enn kort ingress med litt generell info om saken deretter ville vi lagt vekt på at det var personer som var blitt skadet i brannen. Siden det å gjøre artikkelen personlig gjør at den blir mere innteresant for andre å lese, og det er ofte det det blir store saker av, vi ville også kanske trukket inn at det var blitt skader på huset om det var historisk og eventuel spredning til andre hus som ligger inntil. Om det var noe politiet hadde å si om saken så hadde vi også tatt med det slik at det kunne bli laget en sak videre om dte var eks påtent eller lignende.

hawk nattklubb

PFU

I denne saken her så ble Vgs nettby meldt inn til pfu der de mener at nettby opprtådde feil i forhold til et innlegg på nettby der en advokat ble meldt død og det var ikke sant. Advokaten reagerer på at ikke vg ringte han og opplyste han om saken og beklagde seg på nettbys veine.

Nettby burde ha beklaget seg og de burde også ha opptredt annerledes i forhold til at de sa fra seg ansvaret for innlegget på nettby. De mente det at brukeren selv var annsvarlig for det han la ut.

journalistiske sjangere.

- Artikkel er en dagsaktuell artikkel om nyheter som skjer nå. Har Overskrift inngress og brødtekst, som er fordelt etter hva som er mest viktig i nyhets saken.

- Repotasje har journalisten oppsøkt miljøet og fått et inntrykk, observert og sett stemningen. Den er utdypende og generelt fakta basert.

- Intervju er en artikkel der man inntervjuer flere eller en person om en sak eller om seg selv. Det er velidg mange intervjuer på nettet serlig i a-magasinet er det mye av intervjuer. i det intervjuet som jeg har bruk som eksempel så er det et utdrag fra et annet inntervju som var litt morsomt. Der ble en musiker sint på intervjueren, og det er blitt en liten sak ut av dette her, du kan høre inntervjuet på siden også.

- melding er nyheter som komme gjennom spesielle nyhetsbyråer, prøver å være faktabasert og nøytrale. Nyhetsbyråene tilbyr seg å sende journalister for å fange saker som aviser ikke har råd til å sende journalister til eller i hele tatt. Jeg fant inget eksempel for slet veldig med det men jeg skal se meg om litt.

- referat er et generelt referat fra eks, (veldig ofte brukt om fotyball og sport der de forteller generelt om kampen) her en fotball kamp der odd vant over ffk. Referater skal være fakta basert og saklige, en fin gjengivelse av en hendelse.

- notis er en notering en liten innformasjons relatert tekst fra en sak. fant heller ingen eksempler på dette. Var litt vanskelig egentlig.

Sjangere

Nyheter, kommentarer og feature
Feature er noe jeg leser hver uke i amagasinet, synes det er en spennende og fangende måte å lese om et tema på. Det som kjenne tegner et feature er det at det er en sak men du alikevel komme tett på en person eller en organisasjon som et eksempet på det som saken tar opp. Kommentar linken viser en artikkel der journalisten selv har fått fram sitt syn på saken, dvs han er ikke passiv og nøytral i det han skriver. Nyheter er nyheter, en innformativ men generelt kort artikkel om en sak. Skrive måe og str på skrift osv gjør det til en nyhet og ikke en vanlig artikkel.

11.September 2001

1) Finn to eksempler på medieuttrykk der 11. september blir brukt som utgangspunkt, og bestem hvilke mediesjangere de tilhører (se s. 97). 

en artikkel og en film. 

2) Beskriv innholdet i de to medieuttrykkene (denotativt) og fortolk også innholdet (konnotativt).

- I artikkelen så er detikke like mye å beskrive som i filmen men det er skrevet med sort skrift helt vanlig lakt trykk på overskriften og undertittelen det er også satt inn et bilde av ulykken som er delt inn i to en hvor bygningen sprenger og en hvor du ser flyet som flyr inn i det.

- når du leser nærmere så er det nevnt at det har vært nærmere 50 advarsler til den amerikanske flymyndigheten om angrep fra enten osama bin laden eller al-quaida. Dette ryster jo og gir deg en sint følelse. 

- I filmen så får du ført et inntrykk av hvor trist alt er, alt er som en tragisk hendelse som kan virke elt uvirkelig. Du ser bygningene som falt og menneskene som løper rundt. Du hører også mennesker kommentere, som president Bush snakke, journalister og reportere og mennesker som var vitner og med som brannvesen og politi. Du hører også en sang som er ganske trist med trist musikk og en dame med trist og forsiktig stemme som synger om litt som tyrke og hjemland osv. 

- Når du ser ordentlig på filmen så er det mange virkemidler som er brukt for å fremheve den følelsen som de gjerne vil at du skal få nemmelig den triste men alikevel sterke følelsen. De har brukt musikk og  kommentarer, bilder og film. Du hører deler av Bush's tale som han fortalte fen 11.september til sitt folk, der forteller han hva som har skjedd og at folket må være sterke fordi de er satt på test og han virker som han prøver å få fram det med styrke av USA og deres hjemland. 

3) Avgjør hvilke teksttyper de to medieuttrykkene benytter i sin fremstilling, og hvilke av følgende kategorier de kan plasseres i: statisk tekst, dynamisk tekst eller interaktiv/brukerstyrt/3d tekst. 

film, dynamisk tekst og artikkel, statisktekst.

4) Hvordan skiller de to tekstene seg fra hverandre? Hva er avgjørende forskjellig i de to uttrykkene i forhold til hvordan du som mottaker oppfatter og tolker disse? 

tekstene kommer i den ene i film format og i den andre i en artikkel, men klarer fint å få frem budskapet sitt i begge. Jeg tolker de på forskjellig måte pga musikken tror jeg den påvirker veldig, iartikkelen så er det mere den uthevede teksten som påvriker mest. Det er den som sier mest i det først inntrykket. 
5) Er de to tekstene retoriske på noen måte?

nei det synes jeg egentlig ikke. Kanskje den filmen er det pga stemmebruken og trykkene som personen i filmen legger på de forskjellige ordene sine.